Archive for August, 2009

Det er vel få temaer som er mer omstridt enn aktiv dødshjelp, som har fått litt ekstra drahjelp av at FrP på landsmøtet sitt i mai vedtok å gå inn for å tillate dette.

Og nå har de snudd på flisa. Siv Jensen forsøker å få det til å se ut som et planlagt løp, selv om jeg tviler på at mange kjøper det. Jeg har ingen problemer med å kritisere FrP når jeg føler de fortjener det, men denne gangen synes jeg det er synd de ikke sto på vedtaket sitt, selv om det er mest politisk bekvemmelig å være på linje med de andre store partiene i denne saken.

Jeg synes det er synd. Det er åpenbart fryktelig mange skjær i sjøen rundt temaet, og hvis det skal åpnes for dette må det gjøres på en svært streng måte. Jeg overlater til klokere folk enn meg å drøfte hva som vil kreves, men selv om jeg ser mange argumenter i begge retninger, heller jeg mot å være prinsipielt for aktiv dødshjelp. Jeg klarer bare ikke få meg til å si at noen som lever i kroniske smerter, uten håp om bedring, skal nektes hjelp til å få det bedre, selv om det er en dramatisk og irreversibel hjelp.

Etter Aker-røren tidligere i år, var det tilløp til en debatt om utøvelsen av statelig eierskap, frontet av blant annet Tormod Hermansen. Kritikken går på at Staten opptrer som en naiv investor – nær sagt en amatørsparer med en ekstremt stor bankkonto, og personlige motiver. Hermansen foreslår at staten oppretter et eget holdingselskap – “Norge AS”, om du vil – som skal forvalte eierskapene til staten, hvor staten er inne som en aktiv eier.

Jeg har ikke mye til overs for barten til Hermansen, men noen av tankene han har, denne inkludert, er svært gode. Og den politiske forankringen burde, så langt jeg kan se, være grei å “kopiere” fra organiseringen av Oljefondet. Mao, en egen organisasjon som får politiske rammebetingelser å forholde seg til, og et sett med målsetninger i som man bør forholde seg til, men som utover dette opererer på egenhånd.

Dette forutsetter selvsagt også at man får inn dyktige styremedlemmer og forretningskvinner/-menn til å forvalte investeringene til Staten. Disse må deretter få myndighet til å ta seg av enkeltsaker på egenhånd uten nærings- eller finansministerens innblanding. Evaluering er en ting, men la oss slippe mediakrangler og PR-regninger på 700.000 kroner. Jeg kan gjerne også se for meg at utnevnelsen av daglig leder av dette firmaet bør foregå av Stortinget, men mer realistisk er i statsråd. Ideen med å gjøre dette gjennom Stortinget er at vi får en base i firmaet som vil kunne vare lengre enn en regjering, enten den er rød, med eller uten grønnskjær, eller blå.

Løsningen er der, nå gjelder det bare å se om noen av partiene plukker den opp.

“Yes, we can!” oversatt til norsk blir tydeligvis “Troen på at det nytter“. Et godt slagord, etter min mening. Bedre enn enkelte andre boller.

Enten vi liker det eller ei, innpakkingen er en viktig del av politikk.