Jørgen Emerslund

Epost er et flott verktøy, men for mange – meg inkludert – kan det ta opp fryktelig mye oppmerksomhet, og når alt kommer til alt er det – tross alt – bare et verkøy det er snakk om. Litt sånn som telefonen lizzom. Sånn sett er det nok fornuftig ikke å bruke hele arbeidsdagen sin på å jobbe i innboksen sin, og jeg har over lengre tid forsøkt å implementere et system for å redusere tiden jeg bruker på epost til et minimum.  Bloggen 43folders har en serie kalt “inbox zero” for å plukke opp noen tips og triks på å holde styr på eposten sin. Serien har siden sist jeg var innom den blitt så populær at den har fått sitt eget domene, men fortsatt med de samme gode artiklene. Men den artikkelen som virkelig dro det hele i land for meg, og som er den beste epostartikkelen jeg har lest, er en artikkel kalt “Empy your inbox with the trusted trio“. » Read the rest of this entry «

Torstein Ulserød har en kronikk i dagbladet, hvor han kritiserer politikere – i form av den rødgrønne regjeringen spesielt – for mangel på ideologisk retorikk i det daglig. Mangel på debatt rundt tankene som ligger bak den daglige politikken, rett og slett.

For å ta det først – jeg er enig med Ulserød i at vi kunne hatt godt av mer ideologisk debatt her til lands. Men jeg er ikke helt overbevist om at vi hadde fått de flammende debattene som man for eksempel har i USA, som kronikken trekker frem – er vi ikke rett og slett for like? USA har to store partier som står et godt stykke fra hverandre – vi har 8 partier stort sett klemt inn på den ideologiske plassen til litt over det demokratiske partiet. Når man tenker så likt så blir arenaen for å skille seg ut hva som skjer på hvor bra man leverer på de konkrete sakene.

Per i dag har vi flertallsregjering, dette kan fort ha en tendens til å kvele regjeringens deltakelse i slike debatter. De som er blir fort stengt inne i regjeringskvartalet, bak lukkede dører. Og hadde jeg vært i Jens sine sko, hadde jeg nok gjort det på samme måten – det er ikke mye å tjene på de ideologiske debattene for regjeringen når alle vet at de har mulighet til å ta et kjapt møte på gangen for å avgjøre hva man mener, og deretter kjøre det rett igjennom på Stortinget.

Torstein Ulserød avslutter kronikken sin med følgende utsagn: ”Mitt tips er at det første partiet som tør å utfordre den lammende konsensusen om idégrunnlaget for politikken, kan komme til å skape mer hjertebank enn Helga Pedersen kan kjøpe for noen ekstra oljemilliarder.”

Det paradoksale er at det er et parti som gjør sitt beste for å utfordre idégrunnlaget akkurat som Ulserød anbefaler – selvsagt Fremskrittspartiet. Jeg innrømmer gladelig at jeg ofte rister på hodet av hva som kommer fra ytterste høyre i norsk mainstreampolitikk, men de har på tross av alt gjort sitt beste for å skape debatt om deler av grunntankene som ligger til bunns for politikken vi fører. Konsekvensen har dessverre stort sett vært at i overkant av 20% av velgerne helhjertet applauderer denne politikken, mens 70-75% av velgerne skjeller den ut. Det få kan si om FrP er at få er likegyldige til de.

Jeg kan heller ikke dy meg fra å trekke frem ett eksempel til – det som endte opp med å bli farsen ”Det norske hus”. Det kan sies en del om Torbjørn Jagland, men det var heller ikke mange som applauderte tanken om en planleggingsminister særlig lenge. Det blir gjerne til at man konkluderer med at en planleggingsminister også koster penger, og ikke gjør noe for å fikse hullene i veien man kjører til jobb.

Kort og godt tror jeg ikke det er et godt nok klima i norsk politikk for å diskutere ideologi i offentlige debatter til at debattene holder seg gående. Det er noen gryende prosjekter med tankesmier som for eksempel Civita og Liberal Laboratorium, men disse er fortsatt relativt ukjente for de som ikke følger debatter aktivt.

Men det er viktig at vi som ønsker oss flere, og grundigere, debatter om ideologien vi baserer politikken på fortsetter å holde en slik overordnet metadebatt gående – fra tid til annen vil den lekke opp til den samfunnsaktuelle debatten.

De fleste er vel skjønt enige om at mobbing ikke bør foregå, hverken på skoler, arbeidsplasser eller i det offentlige rom, for den saks skyld. Bloggeren Curly har startet prosjektet Mobbeboka, og den tilhørende “Den store mobbebloggen“. Flott tiltak! Kjell Magnes tilnærming var å lage et manifest mot mobbing, inkludert en god og relativt latterliggjort nullvisjon, og Jens har laget sin versjon.

» Read the rest of this entry «

Jeg besøkte den ypperlige utstillingen Venterom på Nobel Fredsprissenter for et par dager siden, og den fikk meg – som den skulle – til å tenke på hvordan Norge behandler asylsøkerne sine.

Slik jeg ser det må målet være å få unna asylprosessen så kjapt som mulig, enten søkeren har rett på opphold eller ikke. Det er en todelt utfordring; færrest mulig søkere som ikke har rett på opphold, og kortest mulig behandlingstid for de som søker. Det å få ut de som ikke får utviklet søknader er også en problemstilling i noen tilfeller. Det er åpenbart at de som får avslag skal ut fortest mulig, men jeg overlater dette til de som har den nødvendige kunnskapen om internasjonal rett. Da er det to problemstillinger igjen.

» Read the rest of this entry «

Norsk samferdselspolitikk sliter med en rekke utfordringer. Ikke bare har veiene våre blitt kåret til noen av de dårligste i Europa, men vi har også et komplisert nett av daler og fjell som skal dekkes av disse veiene. For å forstyrre arbeidet med oppgradere norske veier til toppstandard, har klimakrisen presset frem krav om høyhastighetsjernbaner både på Østlandet mellom Oslo og Trondheim, og lenger nord i landet. Og dette skal, som om dette ikke er nok, helst løses midt i finanskrisen.

» Read the rest of this entry «

Som jeg nevnte i en av nyhetsgjennomgangene, krever Åslaug Haga at krisepakken fra Regjeringen inneholder milliarder til vindmøller og bioenergi – og jeg tror det er noe av det mest fornuftige og visjonære som har kommet fra den kanten. Det er mulig du må ha levd under en stein i 2008 hvis du ikke har fått med deg at vi lever i en tid hvor krisene, om ikke hagler, så dominerer dagsorden i en historisk grad – med unntak av dominerende kriger. På litt lengre sikt har vi klimakrisen, mens vi først må ta for oss den litt mindre, men mer presserende finanskrisen. Høyre foreslo tidligere i høst en oppfriskingspakke for veier, nå kommer de mer direkte klima-linkede forslagene.

Vindmøller

» Read the rest of this entry «