Garr Raynold, fra den utmerkede nettsiden Presentation Zen, delte for et par år siden sine tanker på inspirasjon – og om det egentlig betyr noe. Det har bruker som utgangseksempel er den etter hvert velkjente taleevner, og hvordan logikken var at han prater så høytflyvende at det ikke var å forvente at han hadde noen reelle planer og konkret politikk. Særlig oss ingeniører og andre akademikere* er tilhengere av rasjonelle data – og har en tendens til å avvise tanken på at noe annet enn innhold betyr noe.
Hvis vi bruker energi på å skape inspirasjon rundt en ide, eller et produkt eller noe annet vi jobber på, så er det veldig lett for andre å påpeke at du ikke er produktiv på samme måte som om du hadde jobbet på innhold – eller funksjonalitet som det heter fint for min programvareverden. Selvsagt er det viktig å utrette også, særlig når man står opp mot en tidsfrist. Men samtidig vil man ikke nå helt opp uten inspirasjon og engasjement. Spør for eksempel Apple – kjent for å ta dobbelt betalt fordi innpakkingen ser bra ut. Eller om du har hatt en lederfunksjon så vet du at du ikke kommer langt hvis du ikke klarer å holde teamet ditt motivert.
Jobb med å inspirere andre, kunder, kollegaer, sjefen, ektefellen eller samboerern eller andre du har behov for å få med på laget. Ikke manipuler de, men vær inspirerende både i det du gjør og det du formidler – det er morsommere. Og ikke la inspirasjonen gå deg til hodet. Når du har klart å unngå det, så skriver du en kommentar under, og forteller meg hvordan du unngikk det, OK?
Jeg avslutter med å sitere Garr sin bloggpost:
The world needs more inspiration, not less. Speaking is not the only way to inspire—actions inspire too, often more—but leaders know how to inspire with both words and action.
Dette er en post som har ligget som en kladd på todolista mi i lange tider. Jeg har skrevet om på den, men dette er grunnen til at posten jeg refererer til er såpass gammel. Men som en god bloggpost er den ikke på noen måte utdatert.
* Akademiske markedsførere ikke inkludert.
