Nei til datalagringsdirektivet

April 12th, 2010 § 3

I dag går fristen ut for å uttalse seg rundt datalagringsdirektivet, for de som er invitert til å levere slike uttalselser. Kort oppsummert har debatten vært en middels stor skrikekonkurranse mellom “personvern” og utfordreren “hindre barnemisbruk” – begge deler selvfølgelig viktige prioriteringer.

Hvis du har bodd under en stein så er historikken også kort oppsummert: Datalagringsdirektivet ble vedtatt i EU i 2006, og gjelder fra 2007. Det ble derimot gitt en utsatt frist for medlemsland for å implementere direktivet, og gjennom EØS-avtalen har også Norge blitt dratt inn i dette, og det nærmer seg på høy tid å bestemme oss for om Norge ønsker å bruke vetoretten sin for å slippe å implementere direktivet.

ServersHva innebærer datalagringsdirektivet – sånn dærre rent praktisk?

Jeg så meg nødt til å lese meg opp litt på hva datalagringsdirektivet innebærer, så jeg mistenker jeg ikke er den eneste som er usikker på hva som vil forandres hvis vi får direktivet:

  • Det er datakommunikasjonens “metadata” som skal lagres, ikke innholdet. Med andre ord – at jeg ringte eller sendte en mail/tekstmelding til deg, når og fra hvor, men ikke hva jeg sa/skrev.
  • Direktivet begrenser adgang til kompetente myndigheter og spesifikke saker, men sier at utover dette skal det være opp til hver enkelt stat hvem som har tilgang til dataene.
  • Data som lagres skal lagres i en periode på mellom seks måneder og to år. Det åpnes for at man kan lagre data lengre enn dette, så lenge dette meldes inn til EU.

Innvendinger for og imot da?

  • Argumentasjonen, i selve direktivet, er  – selvsagt – at det er lettere å bygge saker mot kriminelle når man har mulighet for å spore trafikken over en lengre tidsperiode.
  • Hovedargumentet mot direktivet er personvernet. Data for alle brukere, som i det store og hele vil si alle nordmenn, skal lagres – i motsetning til at Politiet må få en godkjennelse for å få lagret data på spesifikke personer.
  • Hvis Norge ikke implementerer datalagringsdirektivet så vil vi bli en frihavn for terrorister og andre kriminelle når de andre EU-landene implementerer direktivet.
  • Det finnes allerede for mye teknologi for å gå rundt direktivet – som for eksempel anonymiseringstjenester og proxytjenster.
  • Tekna, i sin høringsuttalselse, presterer å konkludere med at det lagres så mye data om vår kommunikasjon allerede, at noe til må da være greit.
  • Vi har ikke kapaistet til en slik lagring.

Sånn jeg ser det koker dette ned til avveiningen mellom personvern og forhindring av kriminalitet. Det finnes mye teknologi som kan brukes for å skjule seg for lagring at jeg er skeptisk til hvor effektiv slik lagring egentlig vil være. Man kan til og med argumentere med at siden politi og påtalemyndighet kan kreve lagring i forbindelse med spesifikke saker, så vil uforutsigbarheten de kriminelle da må leve med være vel så effektivt som lagring gjennom DLD. Bakdelen er selvfølgelig at man ikke kan gå tilbake i tid for å se på gamle logger.

Min mening

Desverre er det vanskelig å oppsummere et så etisk komplekst direktiv på noen få avsnitt. Men sånn jeg ser det er det blir den personvern vs muligheten politiet får til å gå tilbake i logger fra før de visste at de var interessert i de. Mellom disse to er det ikke særlig vanskelig å velge. Men samtidig, jeg kan ha oversett ting. Det er en viktig debatt, hva mener du er det rette å gjøre i denne saken, og hvorfor er det rett?

Foto: Jamison Judd via Flickr Creative Commons BY.

§ 3 Responses to “Nei til datalagringsdirektivet”

What's this?

You are currently reading Nei til datalagringsdirektivet at Jørgen Emerslund.

meta