Har lagt ut noen nye bilder på Flickr, snapshots fra Trondheim. Disse er ikke etterbehandlet, men tror dog kvaliteten skal være sånn nogenlunde OK anyways.

May 22nd, 2010 § 0
Har lagt ut noen nye bilder på Flickr, snapshots fra Trondheim. Disse er ikke etterbehandlet, men tror dog kvaliteten skal være sånn nogenlunde OK anyways.

May 15th, 2010 § 0
Epost er et flott verktøy, men for mange – meg inkludert – kan det ta opp fryktelig mye oppmerksomhet, og når alt kommer til alt er det – tross alt – bare et verkøy det er snakk om. Litt sånn som telefonen lizzom. Sånn sett er det nok fornuftig ikke å bruke hele arbeidsdagen sin på å jobbe i innboksen sin, og jeg har over lengre tid forsøkt å implementere et system for å redusere tiden jeg bruker på epost til et minimum. Bloggen 43folders har en serie kalt “inbox zero” for å plukke opp noen tips og triks på å holde styr på eposten sin. Serien har siden sist jeg var innom den blitt så populær at den har fått sitt eget domene, men fortsatt med de samme gode artiklene. Men den artikkelen som virkelig dro det hele i land for meg, og som er den beste epostartikkelen jeg har lest, er en artikkel kalt “Empy your inbox with the trusted trio“. » Read the rest of this entry «
May 12th, 2010 § 0
Sitter på café – av alle ting – og skriver dette “notatet”. Slo meg nettopp at det er 2 uker siden jeg kuttet Cola nå. Ingen imponerende bedrift foreløpig, men det første skrittet på veien.
Åpenbaringen kom på førstehjelpskurs med Røde Kors. Vi målte blodtrykk på hverandre, og jeg ble målt til 150/90, noe som er relativt høyt, særlig for en kar som selv da trente 2 ganger i uken. Siden da har jeg lagt til 2 timer og to økter med trening per uke, jeg har ikke drukket cola i det hele tatt, og jeg ser at det naturlig har blitt et lettere kosthold ved siden av dette. Dagens cafébesøk var på ingen måte noen hverdagshendelse, men heller en tilfeldighet som får tjene som en påskjønnelse.
Jeg har bare såvidt startet på veien mot en sunnere Jørgen, og må fortsatt holde meg selv i ørene. Samtidig ser jeg at dette er en veldig god start i forhold til hva jeg har pleid å ha på lignende forsøk, og klapper meg selv herved på skulderen.
Men, nok om meg – har du noen tips om hvordan det er lurt å komme seg inn i en sunnere livsstil? Hvilke fremgangsmåter fungerer for deg? Og hva fungerer virkelig ikke?
May 12th, 2010 § 0
I det magiske året 2009 var en av debattene som ble særlig oppgira fildelingsdebatten. Hvis du sliter med hukommelsen, så koker spørsmålet egentlig ned til hvordan både filmstudioer og musikkselskaper, rettsvesenet – representert ved opphavsretten, og vanlige brukere av musikk, film og programvare, skal forholde seg til fildeling. Sånn jeg ser det er det ingen tvil om at det er problematisk at Piratebay er den dominante leverandøren av film over internett. Jeg sier leverandør i ordets bredeste betydning. De er strengt tatt en fasilitator av den samme metoden vi brukte for 20 år siden, da vi dro med VHS-Spilleren til nabogutten for å kopiere en film han hadde. Ja, jeg innrømmer det, jeg var 6 år, og det var spennende. Ikke husker jeg hvilke filmer det var heller.
For å ta det først. Jeg har ingen tro på at løsningen er at filmer, bøker, musikk og annen kunst fritt kan kopieres videre så lenge den som videreformidler ikke tar betalt for det. Jeg beklager, jeg setter pris på gratis like mye som alle andre, men jeg har også en litt for komersiell legning til å støtte dette, lik som at jeg gjerne bruker open source-programmer selv, men ikke ser for meg at jeg kommer til å utvikle open source software selv. Særlig for musikere har de argumentene jeg har fått med meg hovedsaklig gått på at man med “gratis” musikk får et bredere publikum som man kan selge til via konserter, effekter og lignende. Dette vil, for mange, fjerne både et lite bidrag til å få økonomien til å gå rundt. Det er heller langt ifra alle musikere forunt å fylle Valle Hovin med 40.000 fans og tilskuere. Creative commons, og andre lisensløsninger for deling av opphavsrett er nydelige saker, og jeg er glad folk deler på denne måten (19 millioner bilder på flickr, på den mest liberale lisensen), men det er ikke for alle.
Kort og godt tror jeg copyright-lovene slik vi har de i dag er fornuftige. Men vi må få løsninger som fungerer, ikke søksmål som irriterer.
Så var det gjennomføringen da. Erfaringen fra iTunes forteller oss at til rett pris er det et marked for å selge underholdning via nettet. Den forteller også at “nerdene” – undertegnede inkludert – lar seg irriterer når det legges avanserte begrensninger på kopiering av musikk. Erfaring fra Spotify forteller at folk flest foretrekker å høre på “Jonathan from Spotify”, heller enn å betale 100 kroner hver måned for musikken. Men at til festbruk går en tier helt greit.
Vi mennesker er opptatte dyr. Vi skal jobbe, vi skal ha interesser ved siden av jobb, og et godt sosialt liv. Vi skjønner at vi må innrette oss etter andre, men vil lar oss ikke sjefe med. Du får gjerne komme med litt reklame for å holde liv i musikken jeg hører på når jeg tar bussen, men ikke når jeg har fest. Du får ikke lov å fortelle meg om jeg kan ta sikkerhetskopi av musikken min – ta får du heller risikere at jeg kopierer det så en venn får høre og også kjøper musikken. Du må gjerne ta betalt for å låne ut musikksamlingen din, dog – det er forståelig at andre også skal tjene penger. Pedagogene snakker om erfaringslæringsmodellen, den som viser hvordan vi lærer av våre egne og andres feil. Jeg tror ikke filmbransjen har skjønt denne ennå.
For spesielt interesserte: Chris Anderson, mannen som lagde konseptet “The long tail”, har for et par år siden skrevet en glimrende artikkel, kalt Free, hvor han argumenterer med at flere og flere ting blir gratis. Jeg er ikke helt overbevist, men om han har rett så håper jeg at reklameplass blir mye dyrere, og mer tilpasset oss som konsumenter. Bedre og lavere kvanta reklame – det kan jeg se frem til.
Fun fact: Bill Gates ikke bare innrømmer at Microsoft tjener på, og foretrekker , at folk kopierer deres programvare fremfor noen annens. Flott – god start!
Fun fact: I 2008 ble Apple den største musikkforhandleren i USA. Flott?
April 12th, 2010 § 3
I dag går fristen ut for å uttalse seg rundt datalagringsdirektivet, for de som er invitert til å levere slike uttalselser. Kort oppsummert har debatten vært en middels stor skrikekonkurranse mellom “personvern” og utfordreren “hindre barnemisbruk” – begge deler selvfølgelig viktige prioriteringer.
Hvis du har bodd under en stein så er historikken også kort oppsummert: Datalagringsdirektivet ble vedtatt i EU i 2006, og gjelder fra 2007. Det ble derimot gitt en utsatt frist for medlemsland for å implementere direktivet, og gjennom EØS-avtalen har også Norge blitt dratt inn i dette, og det nærmer seg på høy tid å bestemme oss for om Norge ønsker å bruke vetoretten sin for å slippe å implementere direktivet.
Hva innebærer datalagringsdirektivet – sånn dærre rent praktisk?Jeg så meg nødt til å lese meg opp litt på hva datalagringsdirektivet innebærer, så jeg mistenker jeg ikke er den eneste som er usikker på hva som vil forandres hvis vi får direktivet:
Sånn jeg ser det koker dette ned til avveiningen mellom personvern og forhindring av kriminalitet. Det finnes mye teknologi som kan brukes for å skjule seg for lagring at jeg er skeptisk til hvor effektiv slik lagring egentlig vil være. Man kan til og med argumentere med at siden politi og påtalemyndighet kan kreve lagring i forbindelse med spesifikke saker, så vil uforutsigbarheten de kriminelle da må leve med være vel så effektivt som lagring gjennom DLD. Bakdelen er selvfølgelig at man ikke kan gå tilbake i tid for å se på gamle logger.
Desverre er det vanskelig å oppsummere et så etisk komplekst direktiv på noen få avsnitt. Men sånn jeg ser det er det blir den personvern vs muligheten politiet får til å gå tilbake i logger fra før de visste at de var interessert i de. Mellom disse to er det ikke særlig vanskelig å velge. Men samtidig, jeg kan ha oversett ting. Det er en viktig debatt, hva mener du er det rette å gjøre i denne saken, og hvorfor er det rett?
Foto: Jamison Judd via Flickr Creative Commons BY.
April 8th, 2010 § 0
Kok opp pastaen. Like før denne er ferdig heller du av vannet og senker temperaturen på plata til ca det halve. Deretter heller du oppi innholdet av tomater, og lar dette få et kjapt oppkok. Krydre etter smak – personlig anbefaler jeg basilikum. Enkelt, kjapt, billig, godt og veldig enkel oppvask.
April 8th, 2010 § 0
Sett på risen til koking. Når det er igjen ca 10 minutter setter du på en stekepanne eller – enda bedre – en wokpanne. Den bør da rekke å varme seg opp på 5 minutter, og da kan du hive i grønnsakene, og la disse bli gode og varme. Og vips – ferdig måltid.
April 5th, 2010 § 0
Et enkelt tips til deg som kjører din egen mailserver – særlig på Windows. Jeg har gjort dette et års tid nå, og lurer egnetlig på hvorfor jeg har brukt så lang tid på å sette opp webmail, sånn at det er mulig å sjekke mail uansett om jeg er ved min egen datamaskin eller ikke.
RoundCube er en enkel, men veldig elegant webmailløsning. Installasjonen består av å dumpe filene på rett plass, konfigurere databasetilkoblingen, kjøre noen ferdiglagde databasespørringer og en 3-trinns enkel installasjon hvor stort sett alt går ut på å sjekke at man har de påkrevde php-modulene.
En av grunnene for at jeg valgte Roundcube var det enkle oppsettet – spesialdesignet for hMailServer som jeg kjører. I utgangspunktet så jeg på både Horde og SquirrelMail, men begge har oppsett som – kort oppsummert – er veldig mye mer klønete når jeg utvikler på Mac og kjører en Windows server. Når jeg i tillegg ikke har spesielt store behov utover å kunne sjekke og svare på mail, var den ajax-baserte Roundcube et valg som falt naturlig.
Når det er sagt, dette er et førsteinntrykksomtale – jeg har hatt Roundcube installert i ca 1 døgn. Hvis jeg – mot formodning – skulle forandre mening så skal jeg selvfølgelig omtale dette senere.
April 1st, 2010 § 0
Torstein Ulserød har en kronikk i dagbladet, hvor han kritiserer politikere – i form av den rødgrønne regjeringen spesielt – for mangel på ideologisk retorikk i det daglig. Mangel på debatt rundt tankene som ligger bak den daglige politikken, rett og slett.
For å ta det først – jeg er enig med Ulserød i at vi kunne hatt godt av mer ideologisk debatt her til lands. Men jeg er ikke helt overbevist om at vi hadde fått de flammende debattene som man for eksempel har i USA, som kronikken trekker frem – er vi ikke rett og slett for like? USA har to store partier som står et godt stykke fra hverandre – vi har 8 partier stort sett klemt inn på den ideologiske plassen til litt over det demokratiske partiet. Når man tenker så likt så blir arenaen for å skille seg ut hva som skjer på hvor bra man leverer på de konkrete sakene.
Per i dag har vi flertallsregjering, dette kan fort ha en tendens til å kvele regjeringens deltakelse i slike debatter. De som er blir fort stengt inne i regjeringskvartalet, bak lukkede dører. Og hadde jeg vært i Jens sine sko, hadde jeg nok gjort det på samme måten – det er ikke mye å tjene på de ideologiske debattene for regjeringen når alle vet at de har mulighet til å ta et kjapt møte på gangen for å avgjøre hva man mener, og deretter kjøre det rett igjennom på Stortinget.
Torstein Ulserød avslutter kronikken sin med følgende utsagn: ”Mitt tips er at det første partiet som tør å utfordre den lammende konsensusen om idégrunnlaget for politikken, kan komme til å skape mer hjertebank enn Helga Pedersen kan kjøpe for noen ekstra oljemilliarder.”
Det paradoksale er at det er et parti som gjør sitt beste for å utfordre idégrunnlaget akkurat som Ulserød anbefaler – selvsagt Fremskrittspartiet. Jeg innrømmer gladelig at jeg ofte rister på hodet av hva som kommer fra ytterste høyre i norsk mainstreampolitikk, men de har på tross av alt gjort sitt beste for å skape debatt om deler av grunntankene som ligger til bunns for politikken vi fører. Konsekvensen har dessverre stort sett vært at i overkant av 20% av velgerne helhjertet applauderer denne politikken, mens 70-75% av velgerne skjeller den ut. Det få kan si om FrP er at få er likegyldige til de.
Jeg kan heller ikke dy meg fra å trekke frem ett eksempel til – det som endte opp med å bli farsen ”Det norske hus”. Det kan sies en del om Torbjørn Jagland, men det var heller ikke mange som applauderte tanken om en planleggingsminister særlig lenge. Det blir gjerne til at man konkluderer med at en planleggingsminister også koster penger, og ikke gjør noe for å fikse hullene i veien man kjører til jobb.
Kort og godt tror jeg ikke det er et godt nok klima i norsk politikk for å diskutere ideologi i offentlige debatter til at debattene holder seg gående. Det er noen gryende prosjekter med tankesmier som for eksempel Civita og Liberal Laboratorium, men disse er fortsatt relativt ukjente for de som ikke følger debatter aktivt.
Men det er viktig at vi som ønsker oss flere, og grundigere, debatter om ideologien vi baserer politikken på fortsetter å holde en slik overordnet metadebatt gående – fra tid til annen vil den lekke opp til den samfunnsaktuelle debatten.