Høyres landsmøte 2009 kjøres denne helgen – på grunn av familiesammenkomst får jeg desverre ikke vært med og blogget live, men det stopper meg ikke fra å kommentere på noe av det mest spennende som har skjedd det siste døgnet, i mine øyne: skolepolitikken.
Det siste døgnet har Høyre foreslått å fjerne rett til videregående utdanning, mulig nivåinndeling allerede fra første klasse, karakterer i barneskolen, og å verne russefeiring, for å nevne noe. Den siste saken bryr meg ikke så veldig, det blir i stor grad litt valgflesk til ferske velgere. Det er andre skolesaker som er viktigere.
Retten til videregående utdanning er en vits. Det er vel og bra at man skal kunne ta høyre utdannning, men det er nødt til å komme med krav. Skoleministeren er til min store forskrekkelse uenig i mange av høyres forslag. Det hjelper lite med fine tanker over det hele at ingen skal føle seg utenfor, men i bunn og grunn er spørsmålet når vi skal begynne å stille krav til elevene, og hvor lenge alle skal være på lik linje med hverandre, uansett hvor godt man gjør det. Minste felles multiplum skal være svaret, hvis du spør regjeringen.
Over 1/3 av de som begynner på videregående avslutter før de er ferdige. Jeg klarer virkelig ikke, med mitt beste hjerte, å se hvordan ministren mener at rammeverket for å plukke opp svakere elever (hans ord) så tidlig som mulig, og gi de det de trenger for å gjøre det så bra som mulig, vil påføre de daglige nederlag – særlig ikke i forhold til det å få vite svaret på en prøve, noe man allerede gjør. I den andre enden av skalaen vil styrkegruppering av elevene kunne gi de sterke elevene mulighet til å strekke seg og utvikle seg i samarbeid med andre sterke elever. Det kalles tilpasset undervisning, og er lovpålagt!
Dette er saker som virker drastiske i forhold til status quo. Men det er, når man studerer de, gode forslag for å gjøre skolen mer individuelt tilpasset, og dermed bedre for alle elevene, ikke bare de gode, som det blir hevdet. Jeg må innrømme at jeg må le litt når kritikken mot forslag fra Høyre går på at partiet er elitisk: Det er mulig å hjelpe de som trenger hjelp uten å ødelegge muligheter for de som i utgangspunktet klare seg bra på egenhånd.